Landemerkebygninger og kultur
Byen må verne om bygningens og miljøets kvaliteter. Historisk sett har folk ofte brukt hele byen eller til og med hele landet til å bygge viktige landemerkebygninger, og landemerkebygninger har blitt et symbol på myndigheter, bedrifter og institusjoner. Hamburg i Tyskland er verdens største skipsfartssenter og den rikeste byen i Europa. I 2007 skal Hamburg forvandle et stort kailager ved Elben til en konsertsal. Kostnadene har kontinuerlig økt fra rådhusets budsjett på 77 millioner pund til 575 millioner pund. Det forventes at den endelige kostnaden vil bli så høy som 800 millioner pund, men etter at det er ferdigstilt, vil det bli et viktig kultursenter i Europa.
Bilde: Elbe konserthus i Hamburg, Tyskland
Utmerkede landemerkebygninger, kreative og fasjonable bygninger, inspirerer og påvirker byromsopplevelsen, og kan etablere en vellykket verdireferanse for byen. For eksempel var Bilbao, byen der Guggenheim-museet i Spania ligger, opprinnelig en metallurgisk industribase. Byen utviklet seg på 1950-tallet og gikk i forfall på grunn av industrikrisen etter 1975. Fra 1993 til 1997 gjorde myndighetene alt for å opprette Guggenheim-museet, noe som endelig tillot denne eldgamle byen, der ingen noen gang hadde overnattet, å tiltrekke seg mer enn én million turister hvert år. Museet har brakt vitalitet til hele byen og har også blitt et viktig kulturelt landemerke i byen.
Bilde: Guggenheim-museet, Spania.
Landemerkebygningen er ikke en gruppe kraner, men en bygning integrert med omgivelsene. Det er en nøkkelbygning med en omfattende urban funksjon og spiller en viktig rolle i byens utvikling. For eksempel ble det i Oslo, Norges hovedstad, bygget et operahus på en lysning i havnen fra 2004 til 2008. Arkitekten Robert Greenwood er nordmann og kjenner sitt lands kultur best. Dette landet er snødekt mesteparten av året. Han brukte hvit stein som overflatelag, og dekket det opp til taket som et teppe, slik at hele operahuset stiger opp fra havet som en hvit plattform, og blander seg perfekt med naturen.
Bilde: Operahuset i Oslo.
Lanyang-museet ligger også i Yilan fylke i Taiwan. Det står ved vannkanten og vokser som en stein. Her kan man bare sette pris på og oppleve denne typen arkitektur og arkitektonisk kultur. Koordineringen mellom arkitektur og miljø er også et symbol på lokal kultur.
Bilde: Lanyang-museet, Taiwan.
Det finnes også Tokyo Midtown i Japan, som representerer en annen kultur. I 2007, da man bygde et Midtown i Tokyo, hvor tomten er svært dyr, ble 40 % av den planlagte tomten brukt til å lage nesten 5 hektar med grøntområder som Hinocho Park, Midtown Garden og Lawn Plaza. Tusenvis av trær ble plantet som grøntområder. Et interessant åpent område. Sammenlignet med landet vårt som fortsatt bruker all tomten til å beregne gulvarealforholdet for å oppnå maksimalt utbytte, har Japan forbedret byggekvaliteten.
Bilde: Tokyo Midtown Garden.
«På grunn av den høyhastighetskonkurransen mellom ulike byer på regional og global skala, har byggingen av ikoniske bygninger blitt en topprioritet for en viktig by», har den spanske arkitekten og planleggeren Juan Busquez sett dette frem.
I Kina er landemerkebygg målet til mange byer og mange nye bygninger. Byer konkurrerer med hverandre og konkurrerer om å holde internasjonale designanbud, introdusere utenlandske arkitekter, låne omdømmet og arkitekturen til utenlandske arkitekter, for å gi seg selv glans, eller å klone direkte for å lage en kopi av bygningen, og gjøre skapelse om til produksjon, design blir plagiat, formålet er å bygge landemerkebygg. Bak dette ligger også en slags kultur, som representerer et kulturelt konsept der hver bygning søker å være ikonisk og selvsentrert.
Publisert: 19. oktober 2021
